Reality Check -

31. august, 2010

By some miracle

Latskapen har tatt meg! ..og skrivesperra. Jeg har ikke spesielt lyst til å skrive noe for tida, og ikke gidder jeg heller. Her kommer en liten update anywaaaays! Kabooom!

Forrige cellegiftrunde var ikke mye å skryte av. De to første rundene har jeg hatt med Mac´en og brukt tiden til å se film og surfe litt, men denne runden sov jeg ca hele tiden under behandlinga. Ble utrolig sliten allerede etter den første dagen, og det ble ikke mye bedre utover uka – for å si det mildt! Dagene med kvalme og dårlig form etter kurene blir forlenget også. Var fullstendig tom for energi, småkvalm, null matlyst og litt sånn.. og livet var ganske så stusselig.

Nå er jeg back in business, bokstavelig talt. Har vært innom butikken min en snartur også, for første gang på et par måneder – så det var moro. Formen er kjempefin nå, frem til fjerde og siste kur begynner i neste uke. Så denne uka skal jeg bruke til å spise masse god mat før matlysten forsvinner, finne på litt sosiale aktiviteter og prøve å få unna noen gjøremål før energien forsvinner.. og dra å se A-HA på Lerkendal på lørdag.

Såååå… d så.

Foto/ Flickr – Musikk/ Philip Selway – By Some Miracle

Skriv en kommentar

24. august, 2010

Doh

Form, energi, matlyst osv = gone, så.. skriver litt mer når formen er back in business jeg!

Snakkeeeesss da!

Skriv en kommentar

16. august, 2010

Å se livet med dykkermaske

Et gjesteinnlegg av Sofie Frøysaa:

Grip dagen!
… Å leve i nuet.

Lev hver dag som om den skulle ha vært den siste.

Er du en drømmer?

Lever du i fremtiden?

Tenker du at “fra nå av – da skal jeg..!”

Henger fortiden fast?

“Om jeg bare hadde…”

Livet går sin gang. Vekkerklokken ringer, toalettbesøket venter og frokosten smøres. Skole eller jobb kaller, middagen ryker og TVprogrammet du har ventet på hele dagen er klar til å ta deg med storm. Sengen din står klar, vekkerklokken er straks i ventemodus og drømmeland er nok en gang rett rundt hjørnet.

Livet går på autopilot. Du legger planer, kanskje ikke alt går som det skal – likevel kommer tirsdag etter mandag, juli etter juni og høsten med sine fargerike blader tegner igjen på blanke ark.

Plutselig skjer noe uventet. Livet stopper opp og ødelegger timeplanens rutine. Plutselig føles mandag som en evighet, og tirsdag ligger usikkert i vente. Du vil for alltid huske denne datoen. I tiden som kommer vil denne dagen være spikret fast i minnet – som en tung sky som aldri letter. En stein som er for tung til å bæres vekk. Plutselig ser du livet med dykkermaske.

Du blir nødt til å dykke. Dykke lenger ned enn hva du noen gang trodde var mulig. “Sånt skjer jo ikke meg”, har du alltid tenkt. Men plutselig står du der – med dykkermaska på. Dypet er truende, men du har ikke noe valg. Det er som om bølgene tar tak i deg og drar deg ned mot havets bunn. Det blir vanskelig å puste. En annen verden venter på deg. Du har aldri visst hva som skjuler seg under vannoverflaten før nå.

Det er grumsete, men etter hvert ser du alt så klart. Så dette er livet på nært hold, tenker du – likevel prøver du hardt å komme deg opp igjen. På dypet vil ingen være. Det er her det ukjente hører til. Etter hvert blir du oppmerksom på den minste, lille detalj. Detaljer du aldri hadde tenkt over før.

Du hører stemmer i det fjerne. Du hører latter og barnesang. De må ha det godt der oppe, tenker du for deg selv. Her nede er du helt alene. Stemmene i det fjerne skulle gjerne ha hjulpet deg, men “sånt skjer jo ikke dem”…

En dag kommer du opp igjen. Lyset blender deg. Vinden stryker deg over skuldrene, og plutselig er det lettere å puste. Du kjenner en varm lykke spre seg i kroppen, og glemmer et lite sekund alt det vonde du har opplevd. Nå er ting som de skal være igjen, sier du lettet for deg selv og løper fritt over gresset som kiler deg under føttene.

Likevel vil alltid dypet skremme deg. Du vil aldri tilbake dit. På samme tid har du sett noe andre aldri vil få oppleve. Du har møtt livet på nært hold; møtt det med forstørrelsesglass. Du har sett livet med dykkermaske.

Alle skulle ha tatt seg en tur under overflaten. Livet er ikke alltid som du tror.

Foto: Flickr // Musikk: Bryan Adams – Everything I do // Tekst: Sofie

Skriv en kommentar

15. august, 2010

Busy busy

Med fare for å gå rett i hverdagsbloggerfella; DETTE spiste jeg til middag i går. Og ja; Det var like godt som det ser ut til. Måltidet ble spist utendørs i 25 grader på restauranten Dråpen på Solsiden i Trondheim. Fantastisk godt altså! Etter det dro jeg på et mislykka besøk på Rockheim, da de stengte billettsalget kl 17. Aaaaaalt for tidlig med andre ord. Så da ble det kino og premiere på Karate Kid..

En film som anbefales forøvrig – om noen lurte på det.

Etter det dro jeg på en liten bytur og tok noen øl også! Jokke i storform! : ) Godt å komme seg ut og bort en tur ihvertfall. Idag tok jeg like godt å toppa det hele med å dra på Lerkendal. En fantastisk kamp, der Rosenborg slo Start 4-3. Perfekt!

…Så der har dere helga mi så langt. Jeg vet at dere lurte på det.

Capish?!

Foto// Privat
Musikk // John Olav Nilsen & Gjengen – Diamanter & Kirsebær

Skriv en kommentar

12. august, 2010